Indigo Rope Dyeing Range

1. Garn klargjøres først (med kulevridemaskin for taufarging, med direkte vredingsmaskin for slasherfarging) og start fra bjelkerullene.
2. Forbehandlingsbokser klargjør (ved å rense og fukte) garnet for farging.
3. Fargebokser farger garnet med indigo (eller andre typer fargestoffer, for eksempel svovel).
4. Indigo reduseres (i motsetning til oksidasjon) og løses opp i fargebadet i form av leuko-indigo i et alkalisk miljø, med hydrosulfitt som reduksjonsmiddel.
5. Leuco-indigo bindes med garn i fargebadet, og deretter bringes i kontakt med oksygen på lufterammen, leuco-indigo reagerer med oksygen (oksidasjon) og blir blå.
6. Gjentatte dyppe- og lufteprosesser lar indigo gradvis utvikle seg til en mørkere nyanse.
7. Ettervaskebokser fjerner overflødige kjemikalier på garnet, ytterligere kjemiske midler kan også brukes på dette stadiet til forskjellige formål.
8. farget garn (i form av tau) må gjennomgå prosessen med rebeaming (på rebeaming-maskiner, også kjent som LCB / Long Chain Beamer) for å bryte tauet og vinde på varpbjelker for dimensjonering før veving. Eller, i tilfelle av strikket denim, utføres kjeglevikling etter rebeaming, for å forberede kjegler for sirkulær strikking.
9. Taufarging er generelt overlegen når det gjelder fargingsresultat (fargefasthet, høyere indigopickup, nyansejevnhet osv.).
10. Taufarging kan også brukes til strikkegarn, mens slasherfarging ikke kan (uten større modifikasjoner).
11. Taufarging krever større innledende investering, og krever også ekstra maskiner (LCB, dimensjonering) og plass.
12. Produksjonskapasitet: Omtrent 60 000 meter garn med en fargeserie på 24 tau, omtrent 90 000 meter garn med en 36 tau fargemaskin